Lite minner om jul her i gården. Har ikke juletre, julelys, julenisser, juleengler, julekurver… – og best av alt, ingen julesnø! Men i de årene jeg har bodd her, har julen blitt stadig nærere knyttet de tegn naturen tilbyr i denne mørkeste årstiden. Et av dem er den trofaste viltvoksende juletazetten, Narcissus papyraceus. Den velsigner oss med duftende, hvite blomster, og er en budbærer om hva som venter oss i tiden framover – dagene lysner og våren nærmer seg. Med denne lille, hvite “julestjerna” ønsker jeg alle mine lesere en fredelig og god juletid.

Ute kommer regnet i veldige skyll. Gjerne sammen med vindkast som river grener, blader og blomster av busker og trær, og hiver hagemøbler rundt omkring. Natt til igår ble jeg noe bekymret da jeg hørte vinden brøle på utsiden. Regnet ble slengt mot jorden i mengder man ikke så ofte er vitne til. På 3 døgn har det falt over 11 cm, og det fortsetter… Det hele er hyppig akkompagnert av lyn og torden. Til alt hell er ikke skadene store her. Lengre nord i Portugal traff uværet med større kraft, og nyhetene kunne rapportere om ødelagte hjem, oversvømmede bygder og byer, veltede trær, strømbrudd, veier og bruer i ufarbar stand osv. En overskrift i en avis sa: Det føltes som verdens ende… Stakkars mennesker!

Min kneoperasjon som skulle vært sist fredag, ble utsatt til tirsdag. Den gikk svært smertefritt. Kan belaste benet en del, og beveger meg derfor greit rundt på krykker, men noe videre nytte er jeg ikke i stand til å gjøre. Jeg tror dog ikke det går lenge før jeg kan sysle i hagen igjen.

Så! Nå kan jula bare komme – og gå! Nyttår likeså. Vil bli ferdig med det gamle fort som svint, og ta fatt på det nye. God jul og Godt Nytt År!

Min nyervervede Camellia japonica 'Dr King' blomstrer

Rett før kl. 2 i natt våknet jeg av at senga vibrerte og gjenstander klirret. Dette må være jordskjelv, tenkte jeg i halvsøvne. Sekunder etter var det over. Sovnet raskt igjen. Sjekket en seismologisk side på nettet i morges, og joda, det ristet på den tida. 6,1 på richter, 100 km uti havet. Merkverdig opplevelse. Har bare kjent jordskjelv her én gang før. Satt da på do. Andre skjelv har passert ubemerket fordi jeg satt i bil eller sov min søteste søvn. Håper jeg ikke sover den dagen det store skjelvet bestemmer seg for å hamre på døra. I 1755 ble Portugal smadret av et enormt skjelv. Seismologene sier at dette vil skje igjen. De mener t.o.m. at det har gått 50 år over tiden. Jaja, hva kan man gjøre når Moder Jord føler behov for å løse ut energi? Hun har jo all grunn til å være litt arg.

På bildet viser den store røde ringen hvor skjelvet var. Ved pilspissen er jeg. Alle de små hvite ringene er daglige småskjelv, men som ikke føles.

Natt til tirsdag besøkte frosten oss. Hele –3 ble registrert på jordet, og jeg funderer på om det kan være lurt å ønske meg ski eller truger til jul? Skadene er ikke så store som forrige vinters frost. Bananene er brune, Dahlia imperialis er ikke spesielt attraktiv, ei heller Salvia involucrata. Bortsett fra disse og litt annet, ser det forbausende bra ut. I hagen var det bare såvidt under 0 her og der. Ingen nevneverdige skader, bortsett fra bananen og kaffeplanten som ser ut som de har sola seg for mye. Natt til onsdag kom regnskyer og skjøv bort kaldfronten. Igår hadde vi faktisk +20 innimellom regnbygene. Idag er det ikke lovet nedbør. Himmelen har et tynt lag av slør- og tåkeskyer. Det er +10, og stiger nok fort utover dagen.

Imorgen skal jeg opereres i kneet. Gruer meg ikke til selve inngrepet, men til tiden etter. Å krykke meg rundt med kun et polioskadd ben som understøtte, blir en særdeles vaklevoren affære. Får se hvordan det føles å bevege etter operasjonen. Er det vanskelig, leier jeg rullestol av sykehuset. Kommer jeg meg ikke rundt i hagen og på hagesentere, blir jeg mer tussete enn godt er!

Ha en god dag!

Gårsdagen var en meget hellig dag i Portugal. Støy er ikke videre utpreget i disse utkantstrøk, men igår var omgivelsene roligere enn vanlig. I denne freden utvikler man etterhvert falkeblikk for detaljer og hundeører for lyder i omgivelsene. Jeg ante uråd, og rådførte meg med almanakken. Joda, nasjonal helligdag kalt Imaculada Conceição. Imaculada betyr noe sånt som Ren, Ubesmittede, Jomfruelig, Plettfri, Flekkfri o.l. Conceição betyr Unnfangelse, Befruktning, Besvangring, Inseminasjon. Kort sagt Prikkfri Befruktning. Bedre kan det neppe bli! Hvorvidt Jomfru Maria ble befruktet så kort tid før fødselen, tillater jeg meg å undre meg over.

Jeg/vi er elendig på å huske helligdager. Ser det ikke som noe problem, tvert i mot, det gir frihet. Men det kan også skape pinlige situasjoner, som f.eks. den gangen vi startet en motorisert kantklipper på De Hellige Tre Kongers Dag. Nå er lokalbefolkningen svært tilgivende av natur, og vi fikk bare et forsiktig hint om at det var en god idé å utsette jobben til neste dag. Bl.a. av denne grunn kjøper jeg en almanakk som utgis årlig. Den hindrer flere tabber. At det bedrives kjøp og salg på sågar de helligste av dager, er tydeligvis en annen sak…

Sist mandag hadde jeg mottatt et nyhetsbrev fra Giga Garden hagesenter. Helligdagstilbud, 1 Phalaenopsis € 3,95. Gjelder kun 8. desember. Max. 1 plante pr. pers. så lenge lageret holder. Forlokkende! Jeg kjørte avgårde. Underveis slo det meg at det faktisk var 8. desember – snart midtvinter, snart jul. Det var omkring 20 grader, sol og knapt et vindpust. Noen skyer skapte vakre skyggepletter i landskapet. Jeg passerte sitrusgårder hvor trærne henger vektig dekorert av appelsiner, mandariner og sitroner. Blomster pynter opp overalt, også noen markblomster. Jeg smilte tilfreds over å unnslippe den lange nordiske vinter med mørke, snø, slaps og kulde, og så altfor mange dager hvor man knapt orker å bevege seg ute – i så tilfelle, stadig med skuldra oppunder ørene. Joda, jeg er heldig. Tross alt. Uten å ha blitt rammet av polio, hadde jeg neppe bodd her, men vært en lydig og god nordmann, kanskje med gartnerjobb og solariumkort?

Vel framme på Giga Garden, entret jeg via et hav av oppsiktsvekkende julepynt produsert av alle mulige uorganiske stoffer som gjør rukkelet evigvarende. Gikk fort til orkidébordet og valgte en Phalaenopsis med store, hvite blomster. I uteavdelingen fristet noen Camelliaer med sprekkeferdige knopper. Vinterblomstrende Camellia har jeg ikke, kun vårblomstrende. 12 € var heller ingen formue, så en ble med meg hjem. Dr. King heter hybriden.

Deretter ville jeg på kino og oppleve filmen 2012. Er greit å være forberedt på hva som møter oss på denne skjebnesvangre dagen. Filmen startet 12.40. Billettsalget startet 12.30 – sa skiltet på veggen. 8 minutter før filmstart tuslet noen fram og rullet opp gitteret. Køen var lang, og selv om jeg stod langt foran, gikk tiden… Ei enslig billettøse skulle betjene både billettsalg, popcornautomat, brusmaskin m.m. Det varte og rakk. Overhørte ei dame bak meg som snakket i mobil: Filmen har begynt og jeg har enda ikke fått billett…! Da hun avsluttet samtalen, spurte jeg om de virkelig starter filmen før folk har rukket å komme inn? Jada, svarte hun. Jeg himla med øya! Vil jo se HELE filmen – og hva med de bakerst i køen? De rekker vel ikke inn før avsluttende rulletekst!? Pølsevev m.m…, tenkte jeg! Gikk og spiste lunsj i stedet, før jeg dro hjem og nøt en fortryllende, varm ettermiddag i hagen. Man får nyte så mange slike dager som mulig før vintersolverv 2012 gjør enda på alt. Jeg fikk flyttet to store dagliljer fra hagen til jordet, skravlet med naboer og gitt bort noen cherimoyafrukter, høstet et par gresskar som skal snittes og fryses, og frøene ristes til snacks, kverket fire palmebiller og tilbrakt kvalitetstid med katta blant fuglekvitter og flagrende sommerfugler.

Og nå været: +15, disig og overskyet, men jeg mistenker at det sprekker opp snart. Regn er fortsatt på nivå med enkens skjerv, dvs. lite (Markus 12.41-44). Dog takker vi for det lille som har råket oss. Tørken skaper problemer for jordbruket. Selv skulle jeg gjerne sådd litt salat, kålrot og bondebønner, men det er så mye jobb å vanne at jeg utsetter det. Enda er vinteren lang, og regnet kommer forhåpentligvis i tilstrekkelige mengder.

Ha en fortreffelig dag!

En takk til Elsa for følgende utfordring:

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet
3. Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringen videre til 5 nye.

Jeg valgte det 7. bildet i den 7. mappa. De andre mulighetene endte bare på bilder som allerede er presentert i bloggen eller albumet. Bildet er tatt 9. april i år og viser en rose som jeg ikke kjenner navnet på. Kjøpte den for flere år siden i en blomsterbutikk i São Bartolomeu de Messines, vår nærmeste handleby. Den er en av de roser jeg verdsetter mest. Fargen er glad og glødende, og duften er mild som en vårbris. Rosa er heller ikke av de mest tornefulle, en absolutt fordel! I vår skjøt den opp en veldig lang gren som buet seg elegant over hagestien. Måtte bøye meg for å passere den, men hadde naturligvis ikke hjerte til å skjære den bort før den hadde blomstret fra seg. Da jeg tok bildet blåste det nok litt, siden jeg holder den i ro med hånda. Eller kanskje jeg simplethen bare hadde lyst å klå litt på den?

Sender utfordringen videre til Amks hageblogg, Vilt og Vakkert, Det lille huset i skogen, Krepsemors hage, Villroses hage og TurboLotte. Ble hele 6 stykker, men jeg håper og tror at flere synes som meg, at dette er en trivelig utfordring å få. Dessuten er jeg en smule nysgjerrig på hva som ligger skjult i folks arkiver… God dag, alle som ser innom.

Røsslyng har forært meg en award. Svært hyggelig! Tusen takk!

Prisen for å motta denne awarden er å gi den videre til 15 nyoppdagede bloggere. Jeg har ikke blogget så lenge; ei heller lest blogger så veldig lenge. Derfor er det meste i bloggverdenen en nyoppdagelse. Gir awarden videre til dem nevnt nedenfor. Håper dere setter pris på den, og ikke føler forpliktelse til å oppfylle “alle” krav som følger den. Noen har kanskje fått den allerede, men da er det nok velfortjent med enda en utmerkelse!

• Amks hageblogg
• Berits hageskriblerier
• Det lille huset i skogen
• Vilt og vakkert
• Kirsitns bakgårdhage
• Hagen på Knatten
• Marits hagedagbok
• TurboLotte
• Nefertitis hagedagbok
• Linnemis blog
• Mellom himmelen og havet
• Hagen på Hytta
• Elsas blogg
• Elleas verden
• Vigdis dagbok

Min talentfulle venninne Annema beriker rett som det er min hverdag med sine håndtegnede kort, bl.a. inspirert av Larson’s Gale verden. Med tillatelse fra henne gjengir jeg fire av dem her. Får ikke scanneren til å virke, så de er fotografert, men gjengivelsene ble akseptable (eller hva, Annema?). Forlyst eder, og ha en salig søndag!

Tre orkidéer på svart bakgrunn

Disse blomstrer nå, sammen med den gavmilde Brassocattleya binosa ‘Wabash Valley’, som blomstrer for 3. gang i år. Snill plante!

Brassiaen til venstre savner jeg fullt navn på. Om noen kjenner den, så gi et pip. Den har hatt en sky av blomstrer i lang tid. Først nå, som den er på hell, fikk jeg somlet meg til å ta bilde av den.

Ha en fin dag!

……har jeg opplevd en Dahlia imperialis i blomst. Så vidt jeg vet er dette verdens største georgine. Under optimale forhold kan den strekke seg over 6 meter. Kjøpte den fra Frankrike tidligere i år. Er svært fornøyd med handelen bortsett fra at jeg ikke bestilte hvit, men originalversjonen lyslilla/rosalilla. Må nok sende en ny bestilling om ikke lenge!

For første gang…..

…..er jeg blitt eier av Miscanthus sinensis ‘Strictus’, et lekkert, stripete gress, og en Tacca, muligens chantrieri. Ønsket meg lenge. Tacca har jeg flere ganger gått forbi fordi jeg har tenkt at den får jeg aldri til. Står igjen å se…

…..har jeg plantet en palme og Canna i sumpforhold. Palmen heter Sabal minor og står så nær dammen at den ved høy vannstand vil stå i vann. Sies å vokse på slike plasser i naturen, så får vi se, da… Har også nettopp lært at Canna (iallefall noen) tåler å vokse i og nær vann. Canna er meget voksevillig her i landet, og regelmessig må jeg tynne ut gruppene.  I stedet for å kaste overskuddet, plantet jeg noen nær dammen. Ja, så får vi se da…

……har jeg sett og kjøpt en Albizia julibrizzin ‘Summer Chocolate’ og Rhus glabra. ‘Summer Chocolate’ er et fantastisk vakkert, løvfellende tre som lenge har stått på ønskelista! Rhus glabra er også staselig, men har den uvane å spre seg velvillig med utløpere. Derfor er den plantet i skrinn jord nær et tre ved navn Schinus molle hvor få planter overlever. Schinus utmagrer jorda for næring med sine aggresive røtter. Håper Schinus kan holde Rhus i sjakk. Schinus molle og slektningen S. terebinthifolius gir forresten rosépepper som mange kjenner fra krydderhylla. Ganske godt. Selv om rosépepper ikke har botaniske relasjoner med ekte pepper (Piper nigrum m.fl.), våger jeg påstå at jeg har dratt “dit pepper’n gror”. Tro meg, det er ikke så ille!

For første gang…..

……fikk jeg smake frukten av Acca sellowiana (de små på bildet). Hadde en busk i et par år, men den bar null og nix inntil jeg lærte at den behøver en partner eller flere. Acca har både hann- og hunndeler i blomstene, men bestøver likevel ikke seg selv. Frukten var en svært positiv smaksopplevelse. En bok om eksotiske frukter beskriver den på følgende vis: “Parfymert lukt og en veldig krydret, frisk, syrlig smak – som en mellomting mellom ananas, jordbær og guava”. Jeg sier bare: GOD! De store fruktene på bildet kalles cherimoya (Annona cherimola). Samme bok skriver: “Deilig smak med et hint av både jordbær, banan og ananas, samt en anelse vanilje”. Jeg sier: UTROLIG GOD! Husbonden døpte den til bruspulverfrukt. De som husker barndommens bruspulver, kan forestille seg smaken. Fruktkjøttet er som myk sorbet, og smelter i munnen. Yummi!

For første gang…..

……har vi anskaffet en svær eltemaskin. Industriutgave. Den skal benyttes til brødbaking og såntno’. Til huset hører en eldgammel, tradisjonell, vedfyrt bakerovn. Fra nå av tenker vi å benytte oss mer av muligheten til å bake brød i friluft. Ovnen har plass til noe sånt som 20-30 brød i slengen. En STOR eltemaskin er derfor nyttig. Men før jeg kan bruke den må et rom ryddes, et arbeidsbord lages + et eget bord med hjul til den blytunge eltemaskina. Den lar seg vanskelig flytte uten hjul!

Og sist, men ikke minst; for første gang skal jeg opereres i et kne. Den store dagen er 18. desember om ikke noe kommer i veien, f.eks. svineinfluensa. Lever jeg lenge nok, blir vel ikke dette siste operasjon heller. Det er nok av legemsdeler som kan behøve en overhaling. Om jeg synes det er møyen verdt, da.

Avrunder med å beskrive planten ved foten av Dahlia imperialis, som kanskje noen blir nysgjerrige på. Den heter Salvia involucrata – en av de prektigste salvier jeg kjenner. Vrælende farger er som mange vet, helt i min gate – på blomster, vel å merke.

Ha en fargerik og velgjørende søndag!

Har høstet chili, så nå kan vinteren bare komme. Dette vil gi meg hetetokter selv på kalde dager. Og enda er det mye igjen på noen av sortene jeg dyrker. Nu skal det syltes!

Et lite tips: Kjøp en flaske billig hvit portvin. Grovhakk 15-20 (eller mer om du lyster) sterke chilier og legg dem i flasken.  Glem det hele i 2-3 uker. Av dette får du et heftig fluidum som egner seg ypperlig til å piffe opp f.eks. asiatiskinspirert mat eller salatdressinger. Gir sikkert en fin vri på brunsausen også. Og fryser du, ta deg et glass!

Ha en varmende dag!

Dag 1: oppsprekking

Stapelia fanger virkelig blikket med sine bisarre blomster, men himmel for en stank! Råttent kjøtt, et par uker gamle middagsrester forlatt i romtemperatur, riktig sur fis, et egg glemt på bordet da noen dro på jordomseiling, velutviklet tåfis… Assosiasjonene er mange.

Selv kronbladenes struktur minner om kjøtt. Dette skaper, sammen med stanken, en betagende fristelse for fluene. De surrer lystig rundt den og utfører sine plikter helt uten å vite det. Men de nektet å delta under fotograferingen. Jeg tror plantens fulle navn er Stapelia gigantea, men er ikke bombesikker. Kanskje noen kan bekrefte eller avkrefte?

Dag 2: full utfoldelse