Presenterer en raritet, og mange kjenner den kanskje igjen som en grønn kvast i buketter. Den heter Ruscus hypophyllum. Fikk den som rotskudd fra en hage for noen år siden. 5 andre arter fins i tillegg. Ruscus aculeatus vokser vilt her, kanskje andre også. De er ikke av de peneste planter på Planeten, men botanisk sett er de interessante. Fotosyntesen foregår i modifiserte stengler som fungerer som blad. Fyllokladier kalles de. De ekte bladene er ørsmå og sitter sammen med blomstene.
Blomstene er også små; kun 5-6 mm. Men på nært hold, med godt syn, tjukke briller eller enda bedre, gjennom en makrolinse, minner de om små orkidéer. De kommer på over- eller undersiden av en fyllokladie. Etter pollinering dannes et dekorativt, rødt bær. Den selvsår seg moderat og har hittil ikke blitt et ugress.
Ruscus er tøffe planter. De tåler kulde, hete, tørke og dyp skygge. I full sol blir de sykelig bleke og mister sin dekoreffekt. Min er plantet ved foten av vårt antikke oliventre. Får litt morgensol, men ellers lever den et skyggefullt liv. Vann og gjødsel får den aldri. Likevel strutter den av frodighet. Ruscus’ beskjedne krav og medgjørlige natur gjør den velegnet som potteplante. Vil t.o.m. tro at den kunne overleve i de mildeste nordiske hager. R. aculeatus er visstnok den herdigste. Noen der nord har kanskje en allerede?
This plant is an oddball, and many will recognize it as a green sprig used in bouquets. This one is Ruscus hypophyllum. Got a piece from a garden years ago. 5 more species exist. At least one grows wild here, R. aculeatus. They are not among the Planet’s prettiest plants, but interesting botanically. Photosynthesis goes on in modified stems called cladodes. True leaves are tiny and sit with the flowers.
The flowers are small, too. Only 5-6 mm. Admired closely, with good eyesight, thick glasses, or better, through a macro lens, they bear similarity to tiny orchids. They are born on the upper or the lower surface of the cladodes. An fancy, red berry is formed after pollination. It self-sows moderatly and hasn’t turned weedy.
Ruscus are tough plants, taking cold, heat, drought and deep shade. Full sun makes them pale and unattractive. Mine lives at the foot of our ancient olive tree where it gets just a little bit of early morning sun. I never water or feed it. Still it teems with life. Ruscus’ undemanding nature makes it perfect for pots. It’s hardy and should survive even in quite cold climates. R. aculeatus is probably the hardiest. Buy it if you find it, and let it adorn a shady spot, indoor or outdoor.
Tag'er: ruscus

17.03.09 at 09:32
Det var søte små blomster. Den var jo vakker. Jeg visst ikke at den kunne blomstre. Stilig å ha i hagen.
17.03.09 at 09:40
Wow, det kom kjapt! Knapt lagt ut posten, så var du der! Takk og takk! Du glemte å ta med frø/småplanter av den når du var her, men det kan nok ordnes om du har lyst på en…
Ha en strålende dag!
17.03.09 at 16:00
Det var da en festlig liten sak. Likte spesielt godt navnet…..ruscus….et navn man kunne gitt et kosedyr:-)
17.03.09 at 16:41
Stilig plante med stilig navn:-)
Med sine beskjede krav til tilværelsen hadde den nok sikkert overlevd som potteplante her hos meg. Flaut å si det, men potteplantene mine tror jeg nesten overlever på selvbetjening:-))
18.03.09 at 06:49
Du må være snill med potteplantene også, Elsa!