Dammen, katten og fiskene

Katta vår har oppdaget dammens rike fiskemuligheter. Han har vært en ekte pyse når det gjelder å bli våt på potene sine, men igår tok det slutt. Han slo poten nedi vannet i håp om å fange en saftig gullfisk. Bomma – heldigvis! Øvelse gjør visstnok mester – dessverre! Håper inderlig dette er en forbigående hobby… Forsøkte å snakke litt fornuft til han, men som hos tenåringer flest går det inn det ene øret og ut det andre! Dessuten er han så søt at jeg ikke helt får til det med kjefting og smelling. Heter forresten Nuno som er et alminnelig portugisisk guttenavn, omtrent som å kalle en katt for Kåre eller Svein på norsk

Dammen er ganske ny. Begynte graving i 2007 med vår egen lille graver, men kom ikke dypt nok med den. Før vi rakk å bestille en stor graver som kunne fordype den til ca. 3 meter, kom høstregnet, og vips så var det masse vann i dammen. Da var det ikke tilrådelig å grave. Jorda blir klebrig, og tunge maskiner sklir eller enda verre, synker nedi. Ifjor sommer pumpet vi ut vannet, lot jorda tørke ei ukes tid og ringte deretter en flink gravemann. Han kom punktlig og ca 6 timer senere var dammen ca 3 meter dyp og omtrent 12 x 15 meter. Fylte opp noe vann slik at fiskene kunne få tilbake hjemmet sitt. De bodde i tanker i flere uker, stakkars små. Å fange dem når vi tømte den gamle dammen, var ingen enkel oppgave, men det gikk med megen møye. Med bøtter og håv måket vi dem opp av gjørma, og tror jammen vi fikk med alle. T.o.m. en ferskvannskreps som vi hadde fått av vår byggmester. Froskene flyttet i alt ståket.

Asphodelus aestivus (villplante)

Vel, freden har senket seg for lengst, og fiskene er lykkelige i sitt romslige bo. De har ynglet minst to ganger og vi er stolte bestefedre til et ukjent antall fargerike små. De er merkverdig tamme. Straks vi nærmer oss dammen, kommer de svømmende. Selvfølgelig fordi de venter seg mat, noe de får en gang om dagen. Fôring er strengt tatt unødvendig. Dammen er full av larver, insekter og annet kryp, så de har et rikt og variert kosthold. Froskene er vendt tilbake, og kvekker høylydt – særlig om kvelden. Det er sjelebot å sitte ved damkanten i solnedgangen. Og enda vakrere skal det bli når plantene i og langs dammen blir mer etablert. Har ikke plantet så veldig mye der enda, men det kommer! Lotus står øverst på ønskelista! Blå vannliljer også.

Vannet er uklart, noe som har med den røde, leirete jorda her å gjøre. Synes godt på bildene. Om det blir klarere noen gang, vet jeg ikke. Kanskje når plantene vokser til og det dannes mer humus på bunnen? Uansett, det er vakkert med vann og det livet som vann tiltrekker seg. Flokker av hvite kuhegrer er frekvente gjester. En og annen gråhegre dukker også opp. De jakter sikkert på fiskene, men med den formeringsraten de har er en viss beskatning nødvendig. Vi har 5 koikarper i tillegg til 50-60 (…?) gullfisk. Er litt forbauset over at koi trives. Har alltid lest at de krever klart vann i stadig sirkulasjon. Vi har ingen av delene. Vel, intet er bedre enn at fisk, folk og fe trives!

Tag'er: gullfisk, hagedam, koi