Villrose og RandiF synes jeg fortjener en award. Slikt sier jeg tusen takk til! Med awarden følger en oppfordring om å skrive sju ting om meg selv. Dette byr på en fin mulighet til å avvike fra de sedvanlige bloggtemaer.
♦ ♦ ♦
1. Jeg elsker naturprogrammer! Helt fra barndommen av har jeg vært dypt fascinert av dem – røres endog til tårer. Idoldyrking har aldri vært min greie, men Attenborough har selvfølgelig en høy stjerne hos meg.
2. I 1996 var jeg produksjonsleder/koordinator for to dokumentarfilmteam i Mosambik. Jeg hadde få forutsetninger for å gjøre jobben, og strevet fælt. Ville aldri vært opplevelsen foruten, men ville heller aldri gjort det om igjen! Oppholdet sparket ny kraft i drømmen om å bo under en varmere sol, og førte meg og husbonden til Algarve tre år senere.
3. Ting jeg alltid ønsker å ha i hus: Rødvin, kokosmelk, løk, hvitløk, chilli (og ørten andre krydderier) og sement. Liker mat med temperament. Sementen anvendes ikke i kjøkkenet m.m. det er hull i gulvet e.l. Men den er særs anvendelig til kreative prosjekter i hus og hage.
4. Fra ungdomskolen av jobbet jeg i blomsterbutikk. Fikk 50% rabatt på alle planter jeg kjøpte. Likevel hadde jeg stadig minus på lønningsdagen… Når det var pluss, handlet jeg bøker om planter, dyr, natur o.l.
5. Har alltid ønsket å kunne synge og å spille et instrument, men disponerer beklageligvis ikke talent til annet enn enkelt pianospill etter besifring. Men bevares, jeg vet å nyte det! Mitt først piano var et lekepiano av tre – mindre enn katta mi. Spilte til det knakk, tror jeg. Så fikk jeg et orgel av plast med 2,5 oktaver, 8 faste akkorder og skrekkelig lyd! Senere ble det byttet med et mer avansert postordreorgel fra “BerlePost”, for de som minnes det. Det ble spilt til elektronikken svikta og toner tonet ut. Omsider, i voksen alder, fikk jeg et ordentlig piano å plage mine omgivelser med. Det ble solgt. Nå har jeg et elektrisk piano med hodetelefoner. Det er nok det beste!
6. Drømte om å bli danser. Øvde iherdig i kjelleren i mitt barndomshjem, men med et polioskadd ben ble det liksom aldri helt schwung over trinnene. Som tenåring kontaktet jeg likevel en ballettskole. Pedagogen så medfølende på meg, og sa at jeg gjerne kunne komme å trene med dem, men jeg ville neppe kunne gjøre nytte i en forestilling. Molefonken gikk jeg hjem og fant et jazzballettkurs fra Friundervisningen i stedet. Til tross for mine fysiske begrensninger fikk jeg oppleve å danse vogue på scenen under åpningen av en filmfestival i Oslo. Nå har jeg gitt opp dans.
7. Som lite gutt hadde jeg to dokker. Ei var fullblods Barbie! Broren min tok dokkene, løsnet hodene og fylte dem med ketchup. Han trykket hodene på plass igjen og hang dem så i et tau, hvorpå han skjøt dem med luftgevær til ketchupen spruta. Etter det mistet jeg interessen for dokker.
♦ ♦ ♦
Vel, dette var fragmenter av mitt liv. Utover disse punktene er jeg usedvanlig normal.
Jeg ser at denne awarden har versert en stund nå, og har ingen oversikt over hvem som har fått den eller ei. Gir den derfor ikke videre, men for all del, føl deg fri til å ta den om du vil. God helg!
En liten tilleggsopplysning: rosen på bildet er plukket for anledningen og står i ekte rødvin! Ser ut som den liker det. 
Ønsker alle som er innom, en velgjørende uke!
